Humor i hverdagen

  Livet med småbarn er noe helt eget. Nå er det snart 7 år siden store M ble født og jeg kan nesten ikke huske hvordan det var å ha tid til seg selv. Og å kunne dra på kino med kjæresten min uten å planlegge en måned i forveien. Vi har aldri kjærestetid og definisjonen på egentid er dusjen om morgenen. Selvom jentene noen ganger står opp og setter seg på krakken inne på badet for å vente på at jeg skal bli ferdig.... Her snakker vi seriøs morsbinding! 

Men herregud, jeg ville aldri vært de foruten! Og selv om livet med barn innebærer lite tid til seg selv eller kjæresten, og at man får gullmedalje i multitasking og organisering, og ting innimellom (les: hele tiden) blir fullstendig kaos, så er det utrolig mye humor i en hverdag med små barn også.

For eksempel lille M på snart fire med fingeren langt oppi nesa.
"Hva er det du driver med?!" Mor er ganske fortvila.
Lille M skakker på hodet og ser på meg med de mest uskyldige bambiøyne: "Lukter på fingeren min".

Og det er ikke alltid lett å skjønne hva en treåring mener: "Mamma, hva begynner med halvmåne"? "Ehh, en halvmåne kanskje". Treåringen rister fornærmet på hodet. "Nei mamma, det er skoffert!". Vet ikke helt hva jeg skal si...

Eller som da lille M stormet ut av utgangsdøra og ropte "Det er vår. Nå kommer nesehorn!" Tror hun mente hestehov.. Ja ja,naboene er vel allerede skeptiske til denne gjengen så litt fra eller til betyr vel ingenting.

Men store M på snart 7 er ikke tapt bak en vogn hun heller.

Som da hun så på meg med store øyne og utbrøt: "Mamma,du har krympa litt!". Måtte smile for jeg ble ganske glad over at all treningen endelig begynte å synes. Hvorpå hun ristet på hodet og sa "Du har bare blitt såååå mye lavere".

Og når store M  snakker om sangen de sang på skolen og sier at det var "den norske sjokoladesangen", så mener hun selvfølgelig nasjonalsangen.

 Elsker trollprinsessene mine over alt på jord og har oppdaget at jeg elsker livet som mamma. Slitsomt, stressende og krevende som det kan være så er det faktisk livets største gave. 

Og tror jentene mine er ganske glad i meg og. Som når jeg legger store M og hvisker inn i øret hennes før jeg går ut: "Natta lille skatt" og jeg får til svar: "Natta store skatt"...

 Sier som lille M:

"Liker familien min jeg!"