Støy

Jeg har et ganske intenst og pasjonert forhold til lyd. Har alltid vært veldig sensitiv i forhold til lyder og grensen for hva som er støy er ganske lav. 

Og enkelte lyder - herregud - jeg slutter å puste!

Hva er det med folk som må slurpe kaffen sin? Er den for varm så la den for guds skyld stå inntil du klarer å drikke som folk. Og smatting!! Jeg grøsser... Klarer du ikke spise uten å smatte, så får du spise alene.

I går var det en ung kar på banen med store øreklokker og full guff på Ipoden. Og han hadde tyggis. Mulig han begrenser seg når han klarer å høre seg selv. Denne dagen kunne han ikke høre seg selv. Det kunne derimot vi! Alle på hele togsettet faktisk. Slafse, slafse, slafse på tyggishelvete. Han overdøvet til og med hu som tok "litt" plass, to seter lengre fram fra meg. Rompa hennes var stor nok til å få plass på bare ett sete, men lydmessig derimot... Noen mennesker tror tydeligvis at når man snakker i en mobil så snakker man over så store avstander at man er nødt til å skrike. Og det er ikke alltid jeg føler at jeg har behov for å vite om fremmede folks sexliv. Aldri faktisk.

Og jenta på banen i dag, som hadde tastelyden på på mobilen sin. Hva er det? Hvem har det? Og sitter og nitaster for bare livet, mens det sier "pip,pip,pip,pip,pip,pip,piiip,pip,pip". Hadde så lyst å ta tak i mobilen hennes og kaste den ut av en en dør når den sto åpen ved en stasjon.

Er jeg den eneste som irriterer meg over lydforsøpling? Føles nemlig sånn innimellom. Virker som folk har veldig høy terskel for noe jeg ser på som et SamfunnsProblem. (Ok, tar litt vel mye i der, men noe sannhet i det altså...) Men nå har jeg også i dag blitt kalt "veldig dømmende" så kanskje det er meg det er noe galt med...