Translate

søndag 30. september 2012

Deilig helg

Denne helgen tok mannen med seg eldste jenta med på overnattingstur i skogen. Minstejenta er fortsatt litt for liten til å klare å gå en mil på egen hånd, så Lille M og jeg ble hjemme. Men vi har hatt en magisk helg. I går dro vi ned til byen og handlet litt barneklær og hun fikk velge seg akkurat den kjolen hun hadde lyst på. Veien til et pikehjerte :-)

Lille M er akkurat like glad i parker og fontener som mor, så vi gikk på fontene jakt. Etter en liten sjokoladepause ruslet vi til kirkeristen for å besøke den fantastiske lille butikken Pachamama Stener og Krystaller. Vakker liten perle. Og en magisk opplevelse for Lille M. Og da vi gikk forbi Domkirken fikk vi se et brudepar på kirketrappa. Tror Lille M sin kjake datt ned på tredje knappehull. Noe av det vakreste hun har sett tydeligvis. Hele veien til trikken nede ved Stortinget snakket hun om brudekjoler. En trikketur senere var vi i Vigelandsparken og vesla fikk gleden av å ta på Sinnataggen (som er hennes favoritt) og rusle rundt og se på alle de fine trærne og statuene. Veldig sliten jente, så hun takket nei til McDonalds og ville bare hjem, så vi dro hjem og hadde pølse og sjokoladefest til barnetv. Avsluttet kvelden med et langt bad mens jeg leste høyt fra Gullivers reiser. Det var en sliten jentunge som sovnet momentant.

Og hun sov helt til åtte! Jeg våknet av en kald hånd på låret mitt. "Mamma vet du ikke at det er morgen?" En deilig rolig morgen og frokost med stearinlys, før vi kledde på oss og dro ut. Vi har vandret langs Alnaelva, plukket stener og matet ender i solen.
Tur i deilige høstsolen


Vakkert i Groruddalen
 
 Avsluttet turen med en is til hver av oss før vi satte oss på bussen opp til Momo. Deilig sjokolade kake i magen da momo kjørte oss hjem. Nå er det på tide å spise middag og de to skogsvandrerene er hjemme igjen, så nå blir det familiekveld for alle pengene!

Har fått ladet opp etter en vanskelig uke og kjenner det blir greit å starte opp en ny uke i morgen.

God søndag alle!

fredag 28. september 2012

Ser syner

Er så trøtt. Ser syner. Øynene går i kryss og de sklir igjen av seg selv. Gjerne midt i en samtale.

Har to små som har slitt med å sove i det siste. De sovner greit, men mor må stadig opp og trøste på nattstid. Mareritt. Fæle mareritt også. Slik at jeg synes det er ekkelt når de forteller. Og når de endelig slokner igjen, sliter jeg med å få ned pulsen slik at jeg også får sove.

Og så kommer arbeidsdagen. Døyver lite søvn med mye kaffe, men det er grenser for hvor lenge det funker. Det funker ikke like lenge som jeg må være på jobb i hvertfall. Og det er så mye å gjøre på jobb om dagen at jeg må gi 100 % hele tiden.

Og nå begynner det å synes at det har blitt litt lite søvn. Ser sliten ut.

Håper det gir seg snart. 

Må.Få.Sove.

Takk Gud for at det endelig er helg!!

torsdag 27. september 2012

Nytelse

Jeg vant en konkurranse forrige uke. Var helt tilfeldig innom www.osloby.no og de hadde en konkurranse hvor du kunne vinne billetter til Wallmans sitt show Reflection. Og tror du ikke jeg vant du da!? Og moren min, den nydelige, snille moren min, sa at hun kunne sitte barnevakt for jentene mine!

Derfor fikk min mann og jeg en tur på Wallmans , fire retters gallamiddag og show. 
Nå skal det sant sies at jeg er blodfan av konseptet til Wallmans og at jeg er over gjennomsnittet interessert i dans. Og i tillegg er det første gang på ett og et halvt år at mannen og jeg er på skikkelig date. Men Jeeezes! Går det ann da?
Føltes på slutten der som jeg ble sugd inn i et parallelt univers...


Nå er det langt i fra den beste forestillingen de har hatt. Denne gangen manglet det en rød tråd og det hele var... vet ikke om overflatisk er ordet... Og de hadde valgt dansere med veldig forskjellig "uttrykk", noe som bidro til følelsen av mangel på helhetlig inntrykk. Kan være at noe av grunnen er at vi også hadde de desidert dårligste plassene på huset. Skal ikke klage over det ettersom vi fikk alt gratis, men noe manglet i allefall. Den siste Umpfh'en. 

Men Wallmanns er og blir Wallmans! Sinnsyke sangstemmer, flotte kostymer, rivende sceneshow, eksepsjonell service og maten - FANTASTISK! Som alltid!
Og det siste Michal Jackson nummeret var råbra!!!

Til alle som ikke har prøvd det - Wallmans anbefales på det sterkeste. :-)


onsdag 26. september 2012

Treningsinspo


Jeg har ikke trent på leeeenge... Og nå er det på tide å komme i gang igjen. Og jeg tenker det hver helg at denne uken som kommer nå, ja da skal jeg jaggu være flink! Ha ha ha! Skikkelig flink vet jeg. Jeg momser potetgull, marshmellows, kokosboller, sjokolade og har enda ikke sett snurten av noen treningsøkt. Kommer til å bli en bolle snart. Nå er det på tide å snu! 

Men jeg må passe meg for å starte for hardt også. Jeg tenkte kanskje noen intervall økter i løpet av denne uken. To kanskje? Og så legge inn en lengre løpetur i tillegg neste uke. Og så kanskje droppe godisen. Eller trappe ned ihvertfall (angst!). Bare litt sjokolade. Eller kake.

Vet at hvis jeg bare starter skal det bare to-tre uker til og så kan jeg ikke leve uten treningen. Da er jeg i gang igjen. Men det er bare det å komme i gang. Må bare ha litt treningsinspo. Når jeg sliter med motivasjonen er det noen ting som funker. F.eks lese noen fantastiske blogger, som f.eks. Bodywork bloggen til sinnsykt flotte Silje Mariella: http://bodywork.blogg.no/
Eller den fine bloggen til Kristine Weber: http://www.kriweb.no/

Begge disse gir meg nesten automatisk treningslyst. Er det noen som har noen flere forslag på gode treningsblogger, så tas tips i mot med takk!!

Hvis ikke så er det jo bare å sette på noe som svinger. Men det rare er at selvom det svinger så er det ikke alltid at det gir treningslyst. Men den her, den funker som juling:


tirsdag 25. september 2012

Favorittbøkene

Jeg har et sterkt (på grensen til syklig?) forhold til bøker. Jeg er en bibliofil bokorm som leser, leser, leser. Avhengig! Både av mengde og innhold. Jeg har en ganske eklektisk smak som går i perioder. Som at jeg et par måneder bare leser Jane Eyre, Stolthet og fordom, Sense and Sensibility osv, mens jeg noen måneder senere er hypnotisert av de syv bøkene i The Dark Tower serien, for så, i det øyeblikket bok syv er lukket, kaster meg over norsk krim. Jeg er også glad i faglitteratur og leser gjerne om forskning, noe jeg mener flere burde gjøre. Følelsen av å lære noe, å ekspandere hjernen sin litt, er helt gull.



Men så er det de helt spesielle bøkene da. De jeg leser om igjen og om igjen og om igjen. Kjære gamle venner. Bøker jeg synes at alle burde stifte kjennskap til.

1. Mio min Mio - Astrid Lindgren
Min aller første store Leseopplevelse! Jeg var åtte år og leste den under dyna tidlig om morgenen før resten av familien sto opp. Og jeg gråt!

2.Hamlet -William Shakespeare
Jeg var 12 da jeg fant Shakespeare. Og forelsket meg. Til tider en noe pretensiøs 12 åring. Inrømmer det. Men forholdet til Shakespeare var ekte. Og da spesielt Hamlet. Kan fortsatt gråte over denne boken. Og leser den ca en gang i året.

3.Fryktens ansikt - Dean Koontz
Det var pappa som la denne boken i hånden min. Da jeg var 16 tror jeg. Mitt første møte med Horror/ Science fiction. Og for en Kjærlighet!! Den boken står nå på hedersplassen i bokhylla mi. Dean Koontz flyter i mellom sjangre, men min første skrekkfulle mageknip "Dette-går-aldri-i-verden-bra-tør-ikke-lese-mer-men-jeg-må!" det var det Koontz som sto for.

4 .A Little Princess - Frances Hodgson Burnett
Denne ble jeg introdusert for av min engelsklærer på videregående. Elsker språket i denne boken. Er vel egentlig en barnebok, men jeg leser den hver jul og har gjort det siden jeg var 17. Et ekstra pluss er at utgaven jeg har på hylla er en gammel paper-back fra 1961.

5. Den uendelige historien - Michael Ende
Jeg hadde først lest "Momo og kampen om tiden" og den var grei nok, men ikke helt min greie, så jeg var ikke overbevist om at "Den uendelige historien" var noe særlig da jeg var på Hoveddeichman og plukket den ut av hylla. Men -what can I say- en gutt som blir en del av historien han leser? I wished it was me all the way! Tanta mi kjøpte den til meg i bursdagsgave etter at jeg hadde holdt en lengre enetale om hvilken fantastisk utrolig seriøst magisk bok dette var.

6. The War of the Worlds - H.G. Wells
Det er litt vanskelig å plukke favoritten min når det kommer til godeste Wells. Dette er mannen som har skrevet "Time Machine", "The Island of Doctor Moreau", "The Invisible Man". Han var født rundt 1860 en gang og skrev Science fiction før dette var oppfunnet. Kan vel egentlig si at det var han som fant opp hele greia. Han skrev fra et annet ståsted enn noen av forfatterne som skriver i samme sjanger i dag, noe som gjør det han skrev veldig spesielt.

7. Frendeløs - Hector Malot
Denne gjorde et uslettelig inntrykk! Den var egentlig ikke skrevet som en barnebok, men ble vel solgt som det på det norske markedet. Den var sterk! Husker jeg ble litt irritert da jeg så serien på TV for jeg hadde et helt annet bilde i hodet mitt av hvordan Remi så ut. Denne boken oppdaget jeg nå at jeg ikke har. Hmmm.. må gjøres noe med. Og når man leter etter en spesiell bok, så hender det at man finner noen fler. (Har funnet mange nye yndlingsforfattere på den måten)

8. Yoga - En livsstil - Maya Fiennes
Yoga bibelen!! Jeg har blitt avhengig av å trene yoga noen ganger i uken. Jeg har forsøkt mange forskjellige retninger innen yoga, men denne boken fikk meg over på Kundalini Yoga. Anbefales! Og har du ikke tenkt til å trene yoga, kan du allikevel bli i godt humør av å se på de nydelige fotografiene i denne boken. Eller lese om Maya Fiennes refleksjoner over livet. Vakker vakker vakker!

9. The Road - Cormac McCarthy
Jeg er vel ikke den eneste i verden som har tenkt noen tanker om hva ville skje om verden slik vi kjenner den gikk til helvete. Rettere sagt: Jeg vet jeg ikke er den eneste fordi jeg har lest en del postapokalyptisk litteratur, men helt ærlig - den beste realistiske postapokalyptiske boken skrevet er Cormac McCarthys "The Road".

10. The Stand - Stephen King
Helt til sist på min topp ti - min absolutte favoritt. Stephen King. Med hans absolutte Mesterverk. "The Stand". Han har skrevet så utrolig mye (og jeg har lest det meste) og det finnes bøker som er bedre skrevet enn "The Stand". Men denne mursteinen av en bok tar deg med på en reise som er uforglemmelig. Elsker. Elsker. Elsker.


mandag 24. september 2012

5 ting lykkelige mennesker gjør

Livet er tøft. For oss alle. Vi har alle perioder i livet da alt suger. Ingenting fungerer. Perioder med psykisk smerte. Perioder med fysisk smerte. Traumer. Kriser. Hvorfor er det da noen mennesker som allikevel klarer å være lykkelige selv i disse tunge stundene i livet? Selvfølgelig har de det også tøft, men de klarer allikevel å ha et positivt utgangspunkt.


Her er 5 råd:
1.  Lykkelige mennesker er robuste

Livet slår oss alle i bakken av og til, men å bli boende der nede fører bare til elendighet. Ha din dag med "synes-så-synd-på-meg-selv" og så kom deg opp og prøv igjen!

2. Lykkelige mennesker er åpne. 

Å bli såret gjør at du ønsker å aldri føle smerte igjen, men hvis du ønsker å være lykkelig i livet må du åpne deg opp for nye muligheter-og sjansen for å bli såret igjen.

3.Lykkelige mennesker vet at tristhet er midlertidig. 

Å se på de snøstormer -og sporadiske tordenstormervi alle går gjennom i livet som regndusjer før sola skinner, er et must. Kall det yin og yang, lys og mørke, fordi uansett hva du velger er betydningen den samme. Dessverre, alle trenger vi å oppleve negativitet i livet. Hvordan du håndtere det  - det er der den sanne utfordringen ligger.

4. Lykkelige mennesker velger å være lykkelige. 

Jeg kan være sint og frustrert, eller jeg kan velge å lette opp og ta det en pust av gangen. Noen ganger er det alt du kan gjøre. Smil, pust og velg å se verden som et generelt godt sted - som tidvis stinker.

5. Lykkelige mennesker later som. 

"Misery loves company" er det noe som heter. Men det trenger ikke å være slik. Noen ganger vil bare det å late som du er fornøyd gjøre at du føler deg bedre. Jeg sier ikke at du skal skjule følelsene dine. Det er viktig og sunt å dele og kommunisere. Det jeg foreslår er enkelt -noen ganger må du "fake it til you make it"
Lykke trenger ikke å være en drøm vi bare ser i filmer, men tingen er at vi ofte må jobbe for det. Vi ser disse lykkelige, vellykkede mennesker og antar at de er "født sånn" eller "heldige". Virkeligheten er imidlertid at i likhet med de fleste fantastiske ting i livet, er lykke et tankesett som for mange av oss krever øvelse. Å lære at vi har evnen, mer ofte enn ikke, til å håndtere en situasjon på mer enn én måte er befriende fordi det gir oss en følelse av kontroll over ting som vi egentlig ikke har kontroll over. Så når livet gir deg sitroner, prøve å lage en kick-butt limoncello og prøv å velge å være lykkelig under prosessen. Jeg tror det er trinn en.







Dette er laget etter en artikkel på MindBodyGreen skrevet av den fantastiske Yoga intruktøren Jennifer White.

søndag 23. september 2012

Tilbake

Har vært borte en stund fra bloggverden. Trengte det. Har vel egentlig mentalt vært borte fra den virkelige verden også. Og trengte det også.

Jeg bestemte meg i utgangspunktet da jeg begynte denne bloggen, for at jeg ikke skulle bli så veldig personlig, ikke utlevere mitt eget liv i så stor grad. Reisebrevene er vel unntaket.

Men det er ingen vei tilbake til bloggen uten å utlevere meg selv litt.

Pappaen min er død. 

Så brutalt er det. Da vi fikk vite at han var dødlig syk i mars hadde jeg brent lyset mitt i begge ender i en ganske lang periode. Jeg var allerede sliten og visste at jeg balanserte på en knivsegg. Så kom beskjeden. Og jeg kjørte rett i veggen i 110 kilometer i timen. Det smalt og jeg gikk rett i bakken. Forsøkte noen dager å late som at det gikk bra. Men dagen da jeg på vei til jobb begynte å hulke på t-banen og ikke klarte å stoppe, da ga jeg meg. Og gikk til legen.

Jeg har en veldig flink lege. Hun har aldri bomma. Ikke denne gangen heller. Noen ganger har jeg protestert, men har alltid vist seg at hun har rett. Som denne gangen. Jeg stoppet opp slik hun ba meg om. Jeg sov og jeg gråt.

Det var noen dager i et mørkt hull.

Og da jeg lå der nede begynte jeg å tenke på livet mitt. Hvordan vil jeg leve? Store tanker. Jeg bestemte meg for å komme meg opp igjen på så liten tid som mulig. Vil ha det så bra som mulig. Snakket med pappa om livet og meningen med det. Tilbrakte dager av sykemeldingen min på terrassen sammen med pappa og drakk kaffe og filosoferte.

Så jeg satte meg ned for å finne ut hva som gir meg energi. Hva som gjør meg glad.
Musikk gjør meg glad. 
Jentene mine, familien min. 
Dans. 
Trening. 
Å lære nye ting.
Å skrive gjør meg glad. Og dermed ble denne bloggen født. For å gjøre meg glad. Og det virker.

Men ikke da pappa døde. Det er tre og en halv uke siden og det er et tomt, bunnløst hull inne i meg.

Men nå har jeg funnet ut at det er på tide å komme seg opp. Pappa vil ikke at jeg skal leve som det her. Sliten og grå. Pappa er den morsomste mannen jeg noen gang har kjent. Han vil at jeg skal le og kose meg med livet mitt. Så da blogger jeg igjen. Fordi det gjør meg glad. Og så begynner jeg å trene igjen. Herre gud, kroppen min ligger jo brakk. Og så skal jeg tilbringe mest mulig tid med familien min. Pappa vil at jeg skal leve. Og leve godt. 
Så da gjør jeg det.