Sånn kan det gå

Er ikke ofte jeg er ute på vift. I hvertfall ikke nå om dagen. Men i går var en av de sjeldne gangene. Veldig koselig kveld. Vi hadde egentlig tenkt til å dra tidlig hjem ettersom hun jeg var ute med skulle i konfirmasjon i dag. (Stakkars menneske - jeg føler med deg i dag!) Men det ble ikke så veldig tidlig. Midt i en dyp samtale (om bukser tror jeg) så ser min kompanjong på klokka og ut ifra hvor langt opp i panna øyenbrynene hennes spratt, så forsto jeg at det var sent. "Neimen, er klokka to!?" Ingen av oss forsto hvordan det hadde skjedd. Skravla hadde gått i et steike kjør. Ikke så mye at vi ikke fikk i oss drikkevarene, men allikevel nok til å gi en opphøyet stemning, som det heter. Og det er det beste med å dra ut på byen en fredagskveld som i går. Samtalene blir så intense og man har så enerett på sannheten og når man da er enige om sannheten så kan man jo egentlig der og da rette opp alt som er galt her i verden - for herregud! Man har jo skjønt det lissom!! Fantastisk deilig. Så når du blander inn litt humor og latter oppi det hele. Ja, da blir det helt konge. 

Jeg hadde mine tvil noen timer på morgenkvisten om hvor konge det var, da jeg våknet som en inntørket rosin i senga og alt gjorde vondt, var for lyst, for tørt, illeluktende... Eneste jeg klarte å tenke på var vann. Kaldt vann i glasset og varmt vann i dusjen. Et par smertestillende piller og en time i badekaret senere, så var jeg faktisk overbevist om at det er verdt det. Bare på grunn av samtalene. 

Men neste gang får vi dra tidligere hjem.