Los Angeles (8.juli) - Siste dagen

Vi sov helt til halv ni og fulgte våre vanlige morgenrutiner. Kaffe, dusj, gjøre oss i stand. Så var det å få pakket ferdig og sjekke ut klokka 11. Vi la bagasjen i bilen og og kjørte ned til Santa Monica. Parkerte i et parkeringshus før vi gikk på McDonalds for en god amerikansk frokost. Ble sittende der en stund og prate litt med en hyggelig eldre herremann, før vi ruslet gode og mette ned på Santa Monica Pier. På Pier'en gikk vi litt frem og tilbake og tittet litt på livet og kjøpte oss en ny kaffe.

Nå begynte skylaget å sprekke opp og solen å titte frem så vi ruslet ned på stranda og la oss til. Det var noen deilige timer i solen. Ble der til klokka var nesten fem og gikk opp til en italiensk restaurant. 

Sultne og tørste pga solen, så det var deilig med mat. Kunne se i speilet på toalettet at vi var brente på nesen. Etter maten kunne jeg kjenne at jeg var i ferd med å gå var litt brun til veldig rød på magen. Begynte å svi. Men nå var det bare tida og veien. Vi måtte  komme oss til parkeringshuset. Dessverre viste det seg at det ikke var så enkelt å få betalt for automaten i vår etasje var ødelagt og ikke så enkelt å finne en annen en ettersom de ikke var i hver etasje . Kom oss til slutt ut av parkeringshuset, men nå var det begynt å bli kø. Litt stressa da vi endelig kom oss ut til Alamo for det begynte å bli knapt med tid, men som vanlig gikk det helt strålende å levere tilbake bilen.

Gikk kjapt med Shuttlebus tilbake til flyplassen (bortsett fra en liten delay forårsaket av en distre asiat som hadde glemt noe i leiebilen og så stoppet bussen så alle måttte vente på han mens han løp tilbake og sjekket bilen), men på flyplassen var det kaos. Vi hadde beregnet to timer før avgang som god tid. Nå hadde den blitt litt redusert pga bilkø og distre asiat men i teorien hadde vi fortsatt god tid, men jaggu ble det stress! En kø for å sjekke inn. Nok en kø for å ta røntgen av bagasjen,. Så en kø for passkontroll. Så en ny kø for passkontroll. Så tilslutt en kø for scanning av håndbagsje og kropp! Endelig gjennom, men da var det bare tida og veien for å komme seg til gate. Når vi kom oss dit, ble Frøkna ropt opp ved etternavn. Et lite øyeblikk begynte jeg å kaldsvette. What the...? Viste seg at mannen ved innsjekk ikke hadde gitt henne bagasje tagen hennes. Ble litt nervøs der et øyeblikk. Så var det bare å finne seg til rette ombord i flyet og forsøke å overleve en ti og en halv times reise til London.

 I London måtte vi bytte terminal. Jeg rakk å kjøpe meg en Aloe Vera. Etterlengtet! Var nå hummerrød på ryggen og magen! Smørte meg hele veien hjem fra London uten at det hjalp stort. Var krøllete i sjela da vi endelig kom frem. (Oppdaget da jeg la meg at jeg hadde blodutredelser over hele kroppen...) og veldig snilt av Frøknas foreldre å hente oss på flyplassen. Mette på inntrykk. Slitne, men glade. Turen var over.

Det rare er at jeg er sulten på reise ut igjen. Nå.