Las Vegas (3.juni) - Grand Canyon

Vi sto opp tidlig, men jeg skippet dusjen slik at jeg kunne bli liggende i senga en halvtime ekstra. Morgenkaffen - en "tall latte" gjorde nogenlunde susen med å vekke oss. De spør om navnet ditt for å skrive det på koppen når vi bestiller. Ikke en kjeft i USA klarer å si Ingunn (Ingre, Ingum, Igun, osv) så nå hadde Frøkna kapitulert i forhold til Starbucks og går nå under navnet Ingrid.

Caffe Latte

Vi var klare i leiebilen klokka åtte . Frøkna sto for kjøringen og jeg var navigator og servicestasjon.

Fine veier

På vei inn i Grand Canyon

Det ble en kjøretur på 1 time og 45 minutter. Og det gikk strålende ettersom USA har noen flotte veier, men den siste biten, da vi kjørte inn i Grand Canyon, ca 15 miles var røff. Den besto av en ekstremt humpete grusvei. Det endte med at vi halvveis på grusveien stoppet på en ranch hvor de hadde laget en liten kafé.

Her spiste vi

Utsikten fra ranchen

 Ettersom vi enda ikke hadde sist frokost var det også på tide å få i seg litt mat. Men "litt" er vel ikke riktige ordet i denne sammenhengen. Vi bestilte BLT sandwich og fikk da to loffskiver klappet sammen (stekt i fett!) med bacon, tomat og salat, noe som ikke er så rart siden BLT står for Bacon, Lettuce og Tomato. Ved siden av fikk vi potetgull (!) og vannmelon. Siden vi drakk hver vår Pepsi ved siden av så hadde vi dekket kaloribehovet for den dagen. Det rant fett av det mens vi spiste... 

Ikke ofte jeg spiser potetgull til frokost

I det vi satt der og slappet av med frokosten så hørte vi jaggu lyden av tunge støvler med sporer, og med et så kom det inn en vaskekte cowboy for å få seg en beta mat. Gode og mette la vi ut på veien igjen og kom oss etterhvert ut til Skywalk Visitor Center. Billetter på ca 75 $ senere var vi i køen til the shuttle bus som egentlig ikke tok så lang tid. Det bare føltes sånn. Vi var 4000 fot over havet og solen stekte, så hjertet hamret i brystet og det var veldig deilig å komme inn i bussen og aircondition. Det tok ikke mange minuttene før vi var fremme ved the skywalk, en instillasjon med en halvsirkelformet gangbro ut over Grand Canyon. Med glassgulv! Frøkna har høydeskrekk, så hun grua seg fælt, men hun gikk hele runden. Da ga ga jeg henne turens andre omgang med trampeklapp. 

The Skywalk

Grand Canyon er stort! Litt for stort til at man klarer å fatte det når man står der. Veldig glad jeg har fått oppleve det :-)

Vakkert

Langt der nede.... Colorado River

Så var det inn igjen i bussen. Gand Canyon ligger i indianerterritorium og neste stopp var en indianerlandsby, men vi var så dårlig form at vi tok bussen tilbake til visitorcenter. Her fyllte vi opp med cola, vann og sjokolade og da vi kom ned til bilen og fikk litt aircondition og sukker ble det bedre. På veien tilbake til Las Vegas stoppet vi på Last Stop Burger og kjøpte noe som angivelig skulle være "The Worlds Best Burger" - NOT! Men det var mat (selvom det var brent) og vi fikk gått på do, så alt i alt ingen bomtur.

Venter på mat

 Resten av turen gikk greit, men vi kom tilbake mye senere enn planlagt. Vi kunne ikke la det stoppe oss. Vi var jo i Vegas. Kan ikke være i Vegas og ikke gamble. Det ville jo bare være flaut, så etter en en liten pause/dusj på rommet og et lite klesskift kom vi oss ned i kasinoet. 

Alt er så voldsomt og overveldende så det tok oss faktisk litt tid å finne ut av hvordan alt fungerte, men tilslutt så bestemte vi oss bare for å gå for hver vår maskin og la på 20 $ hver. Ente med at Frøkna vant litt over 43$ og Fruen vant litt over 41 $. Vi syntes det var greit nok og trykket cash out.

Klokka tolv var lyset av, øreproppene på plass i ørene og øynene igjen.