Translate

søndag 5. august 2012

Los Angeles (4.juni) - Fourth of July

Opp i otta med fem og en halv time søvn under beltet. Måtte legge meg på kofferten for å få den igjen. Sjekke ut gikk greit, men ble sjokka over hvor dyr middagen første kvelden var. Tror vi ble litt lurt der. Vi fikk også sagt ifra om lampa som ikke virket, hårføneren som ikke virket, toalettet som nesten ikke virket, og om matrestene på gulvet etter tidligere gjester. Damen på skranken lurte på om vi ville snakke med "The Manager", men det hadde vi ikke tid til for vi hadde et fly å rekke. 

Vi var ute i leiebilen fem minutter etter skjema, men kjøreturen tilbake til Alamo gikk så fort og tilbakeleveringen var gjort på et halvt minutt, så da vi gikk ombord i "the elevated shuttle train" var vi før skjema. På billetten vår sto det American Airlines men også denne gangen ble ruta operert av United. Etter turen til Vegas så er vi ikke lenger så glad i United og vi fikk fort bekreftet våre bange anelser. Det var bare 20 minutters forsinkelse og det er jo ikke så verst. Men vi tok en titt på tavla og der sto det 4 forsinkelser. 3 av dem var United. Men da fikk vi ihvertfall tid til å kjøpe oss en sandwich og en kaffe. Kan aldri gå feil med litt kaffe. Kan gjøre en hver dårlig situasjon bedre. Nesten i hvertfall. Vi avsluttet med å hyle innpå hver vår flaske med vann, skremte våre medpassasjerer med hvor hysterisk morsomt det går ann å ha det på en flyplass uten synlig grunn og gikk og shoppa litt. Jeg fikk bl.a endelig kjøpt meg en ny klokke ettersom den gamle sluttet å virke i Washington DC. Etter sikkerhetssjekken (disse mye omtalte røntgen scannerene) fikk Ingrid og jeg tid til enda en kafferunde og litt frukt.

 Det var en utrolig kort tur fra Vegas til L.A. Det var deilig det. Litt kø ved skranken hos Alamo og vi brukte litt tid på å velge ut bilen vi ville ha, men fant oss godt til rette i Chrysleren vi valgte ut.Tok oss et kvarter å kjøre til Bevery Hills Hilton. Etter å ha hatt to dager i (ding-ding-ding-ding-ding-ding) Vegas, så var det en litt rar men veldig deilig følelse å stige inn i den svære resepsjonen på Beverly Hills Hilton. 


Fontenen ved hovedinngangen

Nye blomster annen hver dag

Resepsjonen



Stille, vakkert med dype tepper og høye blomsteroppsatser. Man kunne høre lyden fra fontenene og klassisk musikk. Balsam for sjelen. Da vi kom oss opp og inn på rommet var det tid for å slappe av! Jeg lå på senga med seks puter i ryggen og surfa tv-kanaler, mens frøkna tok seg et bad. Etterpå ruslet vi nedover Wilshire Boulevard for å finne en plass å spise. Endte opp nederst i Rodeo Drive.



Her hadde de veldig god mat

 Det ble en sen lunsj/tidlig middag og vi var stappmette begge to. På veien tilbake var vi innom Starbucks å kjøpte oss den obligatoriske kaffen.

Etter å ha spist gikk vi innom consiergen for å spørre om hvor vi kunne få sett fyrverkeri den kvelden. Var jo 4. juli og vi ville være med på moroa. Det var flere alternativer. Vi bestemte oss for å dra på fotballkamp, soccer altså, ettersom vi begge er glad i fotball og i tillegg ville vi da få fyrverkeri etterpå. Men vi ombestemte oss fort da vi fant ut prisene! Den rimligste billetten (det vil si den plassert langt opp i ingesteder bak en stolpe...) kostet 100 $! Vi kunne fått ålreite plasser, men da måtte vi ha punget ut med 200 $. Vi bestemte oss i stedet for å reise ned på Santa Monica Pier, da dette var et av stedene de anbefalte. Det skulle vise seg at Santa Monica Pier ikke har hatt fyrverkeri på ganske mange år, men vi fikk da sett litt fyrverkeri opp og ned langs kysten. Og det var veldig koselig å gå frem og tilbake på the Pier og se på folket og livet. 


Santa Monica Pier sett fra stranda



Inngangen til the Pier


Vi dro fra stranda ca kvart over ni og resten av kvelden tilbrakte vi på det fine hotellet vårt. Jeg var til og med nede i den fine hotellbutikken og kjøpte meg en bok om Audrey Hepburn. Vi hadde egentlig bestemt oss for å legge oss tidlig, men klokka var nesten alt blitt tolv da vi skrudde av lyset ettersom vi ble sittende å se på 4. juli feiringen på tv. Vi ble enige om at vi skulle stå opp litt mer normal tid dagen etter.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar