Alabama (Lørdag 30 juni) - Sweet Home Alabama

Det nydelige blomstertreet på hjørnet av huset til onkel og tante (har glemt navnet)

Vi sto opp i halv ti tiden. Først jeg, så Frøkna. Etter morgenstellet gikk vi ned til tante og onkel og da var Juro, Juhwa og Faith, min fetter og mine kusiner kommet. Det var så koselig å se dem igjen. De er så varme folk. Frøkna og jeg fikk frokost og kaffe, mens de skravlet. Planen for dagen var en tur til stranda. Vi kom oss litt sent avgårde, men de var sikre på at det ikke var noe problem ettersom vi kunne ta en ferje over sundet. Da vi kom dit oppdaget vi at det ikke var tilfelle ettersom resten av Alabama (og Oklahoma, Arkensas, osv) også hadde tenkt seg til stranda. Vi kom ikke til å komme med på de to neste ferjene, så vi bestemte oss for å snu og kjøre rundt i stedet. Dessverre så var det mange som hadde funnet ut det samme og siden det var helgen før 4.juli så var det mange som hadde tatt ut ferie og var på vei dit vi skulle. Men jentene visste råd. De tok oss med ut på "the backroads", så vi kom oss forbi mesteparten av køen, selvom det tok litt tid. På veien havnet vi midt oppi en "drugbust". Faith trodde det var en kontroll så hun begynte å dra opp papirene sine, men de bare vinket oss igjennom. Når vi kjørte forbi så vi hva det var. Etter mye om og men (Juhwa holdt på å nette ned pga hvor lang tid det tok) kom vi frem til the Gulf Shores og møtte opp med onkel og tante på "the Hangout". Stranda var nydelig! Hvit puddersand så langt øyet kunne se i begge retninger. 

Juro

Juhwa & Faith

Nesten så man hører bølgene.... Wanna' go back!

Frøkna og Fruen var ute i vannet etter 15 minutter og selvom bølgene var i overkant store i forhold til hva vi føler oss komfortable med , så var det sinnsykt deilig for det var grunt nok til å stå ganske langt ut og vannet var skikkelig varmt. Så varmt at det nesten ikke føltes som hav. Vi kosa oss, lekte og lo og svelga en halvliter saltvann hver. Måtte til slutt ut av vannet og ble liggende en halv time og skravle før vi bare måtte uti igjen. Vi var på stranda i nesten tre timer og så dro vi innom the "Hang out" for å skifte før vi kjørte til Tacky Jack's for å spise. 

Utenfor "The Hangout" - nybadet.

Tacky Jacks

Tacky Jacks er et spisested som ligger helt nede ved noen brygger og det ser ut som det er bygd opp midlertidig av skrap, men tante sa at dette er en stil de har her nede som er veldig populær på feriesteder. Får visst folk til å slappe av. Det ble en koselig middag. Vi måtte vente litt før vi fikk bord , men vi koste oss på en benk utenfor og fetteren min visste oss hvordan man kunne mate fiskene. 

Utsikten fra benken der vi satt og ventet - og matet småfisk.

Vi hadde en koselig sørstats middag (fikk bl.a. smake Grits) før vi satt oss i bilene igjen, denne gangen med retning grensa til Florida og et utested kalt Flora-Bama. Stedet heter så fordi det ligger på grensen mellom Florida og Alabama. Juhwa fortalte at da de var yngre var stedet mindre, men at det alltid har sett like jævlig ut. Det ser ut som at alle tre etasjene er bygd opp av matrialer skyllt opp på stranda. Men hjelpes så moro det var!  Det var så mye rart (les: folk) og det var deilig å fylle litt! Gjør jo aldri det lenger. Frøkna og jeg fikk hver vår Bushwacker - en lokal drink bestående av iskrem med rom og nøttelikør. De blander ganske så mye sterkere drinker i dette landet, så den brant godt i halsen.


Onkel og tante dro i ti-tiden, men Frøkna, Fruen og my cousins holdt ut til tolv. 

Da var de norske på en snurr og det var på tide og vende nesen hjemover. Det ble en lang tur hjem. To timer tok det. Selvom de innfødte mener dette er en kort tur og "like rundt hjørnet" føles det ikke sånn for "the nowegians". Det eneste man kunne gjøre når man kom tilbake var å komme seg kjappest mulig i seng og håpe ikke morgendagen skulle bli ødelagt av hangover. Men vi var skjønt enige om at det ville uansett være verdt det.