Redd for å prøve noe nytt?

Jeg har den siste uken overhørt noen diskusjoner i lunsjrommet på jobben. Det gjelder trening. Vi har fått oss treningsrom ser du. Et ganske så fantastisk et også! Det kan nesten måle seg med gymmen hvor jeg betaler penger for å trene, så det er virkelig bra. 

Men det setter jo igang en del diskusjoner da vet du. Som at treningsrommet er alt for "testosteronaktig" med alt for mange vekter og apperater. Vi trenger et "østrogenhjørne" med flere matter, stepper, bosuballer og strikker slik at vi damene skal kunne få gjort Pilates og Yoga. Mennene ler litt,  hvorpå damene sier at det er faktisk menn som gjør yoga også og at de virkelig burde prøve. Mennene rynker på nesene sine. Nei, det er ikke noe for dem. De holder seg til vektrening. De blir sittende å prate i munnen på hverandre om hva som er best.

"Hvorfor må det ene utelukke det andre?" spurte jeg. Bare en som hørte meg.  

Men jeg lurer enda. Hvorfor må det ene utelukke det andre. Det gjør jo ikke det? Jeg trener yoga på morgenen og i Fat Attack programmet krever det vekt trening fire ganger i uken og stadig intervall trening også. Kommer ikke til å se ut som en mann av den grunn. Men jeg skal love fettet raser av meg. Etter en uke (fikk unna 4. treningsøkt i dag) så har jeg gått ned 2,5 kg og gått inn 1,5 cm i livet. Helt greit. (Ja , det underdrives litt - det føles mer enn greit!) Og jeg kommer til å fortsette å pendle mellom testosteronhjørnet og østrogenhjørnet og så kan alle andre bare få lov til å være redd får å prøve noe nytt...