Ser syner

Er så trøtt. Ser syner. Øynene går i kryss og de sklir igjen av seg selv. Gjerne midt i en samtale.

Har to små som har slitt med å sove i det siste. De sovner greit, men mor må stadig opp og trøste på nattstid. Mareritt. Fæle mareritt også. Slik at jeg synes det er ekkelt når de forteller. Og når de endelig slokner igjen, sliter jeg med å få ned pulsen slik at jeg også får sove.

Og så kommer arbeidsdagen. Døyver lite søvn med mye kaffe, men det er grenser for hvor lenge det funker. Det funker ikke like lenge som jeg må være på jobb i hvertfall. Og det er så mye å gjøre på jobb om dagen at jeg må gi 100 % hele tiden.

Og nå begynner det å synes at det har blitt litt lite søvn. Ser sliten ut.

Håper det gir seg snart. 

Må.Få.Sove.

Takk Gud for at det endelig er helg!!