Noen ganger altså!

Jeg er et morgenmenneske, ingen tvil om det. Hvis jeg må velge mellom soloppgang og solnedgang, så blir det soloppgang - hver gang.

Men her i min lille familie på fire er vi ikke alle slik. Vi er veldig forskjellig skrudd sammen og har veldig forskjellige behov. Man kan nesten si vi går på forskjellige gir store deler av tiden. Men jeg har funnet en metode som fungerer. Det er bare det at jeg er så lidderlig flink til å sabotere meg selv...

En vanlig morgen:

Står opp 05:30

Gjør yoga til 06:00

Dusjer,kler på meg, sminker meg, fikser håret, gjør klar vesken min.

06:30 vekker den første jentungen. (Bytter på hvem jeg tar først. )Vi sitter og koser på sengekanten i 5-10min.

06:40 vekker den andre jentungen. 5-10 min til med kos. Noen ganger prater vi og noen ganger sitter vi bare stille og holder rundt hverandre.

Så begynner morgenstellet. Så langt så vel.

Men når jentene begynner å kle på seg, pusse tenner, børste håret osv, så dukker det opp et lite masetroll i magen på mor. Dette trollet har stålkontroll på klokka og etterhvert som tida går øker dette trollet pulsen min, mens han hvisker meg i øret "Seeeee...Seee hvor lang tid de bruker. Dere rekker aldri å være på skolen til rett tid". Og: "Det regner i dag noe som betyr sirup i små barneben på vei til skole og barnehage, skal du rekke t-banen din til jobb må de bli ferdig NÅ!" Og jo mer trollet hvisker meg i øret, jo mer øker pulsen og jo mindre puster jeg. Og til syvende og sist så spretter masetrollet opp og ned på tunga mi og lirer av seg gullkorn:

"Slutt å danse mens du puster tenner."

"Konsentrer deg om hva du holder på med."

"Hva ba jeg deg om å gjøre?"

"Hvorfor har du ikke på deg buksa enda?"

"Hvor er skoene dine? Jeg sa jo at du skulle sette de på plass i går!"

Alt kommer i et forrykende tempo, samtidig som jeg kjenner på den dårlige samvittigheten, for det er jo ikke slik jeg ønsker at det skal være.

Jeg har innsett at den eneste som kan endre på dette er meg. For det finnes jo egentlig ikke noe masetroll. Det er jeg som er trollet. Og noen morgener fungerer jo alt slik jeg ønsker. Det finnes morgener som er noen eneste lange gyldne øyeblikk. Og jeg vet hva som virker. Og det virker hver eneste gang. Vær tilstede her og nå. 

Så det er bare å øve.

Det er altså intensjonen for morgendagen. Stappe en sokk i kjeften på masetrollet. Og bare være tilstede i det jeg gjør, et sekund av gangen. For glad mor - det gir jaggu glade barn!

Intimsone

Vi er ganske forskjellige vi mennesker. Artige det der. Eller ikke. Ikke alltid i hvertfall. Var på treningssenteret og hadde bestemt meg for en intervalløkt på mølla. Har i en periode hatt strekk i ryggen, så nå gledet jeg meg virkelig til å  "ta den helt ut". Trives best på møllene bakerst inn mot veggen. Av naturlige grunner egentlig. Blir ganske paranoid når jeg løper rett foran et mannfolk. Spesielt en som ikke løper,men bare rusler i bedagelig tempo. Får det får meg hver gang at vedkommende er mer opptatt av å glane på rompa mi enn å trene. Vel, anywho, akkurat denne dagen var det ingen på møllene. Var der da det åpnet på lørdagen og det var helt tomt. DEEEEILIG!!! Bakerst er det 7 møller på rekke og jeg stelte meg på mølle nummer 2. Mens jeg står og varmer opp begynner det å komme folk inn på senteret. Ikke mye, men en og annen earlybird. Og så kommer han. Han jeg kjenner igjen. Han som gir meg klump i magen. "Å nei! Bare han ikke skal trene på en tredemølle idag. Gud vær så snill. Kan ikke du ta en alvorsprat med han. Si til han at han mååå gå på ellipse maskinen. Eller sykkel. Eller romaskin. Eller enda bedre. Få han til å gå hjem!" Men nei...

Mannen er kanskje 1,55 høy og er fra India eller nærliggende område. Han er sikkert en trivelig kar. Helt sikkert veldig ok å ha en samtale med. Men hjelpe meg!! Man kan ikke trene med denne mannen i nærheten. For det første - han har ikke snev av intimsone! Når det er 7 møller og nummer 2 er opptatt, da er det vel naturlig å gå på mølle 4, 5, 6, eller 7. Neeeeida. Han stiller seg på mølle nummer 1. Det er ingen andre møller i bruk på andre siden av meg eller rekken foran meg. Allikevel føles det altså helt naturlig for mannen å stelle seg på møllen helt inn til meg. Kunne fint hatt en grei økt allikevel jeg, altså, hadde vært slik at denne mannen gikk, ruslet, jogget eller løp på mølla. Men han gjør ikke det vet du! Han turner! You heard me! Han turner!! Han setter nivået på 5 som er "rusle-nivå" og begynner å løpe baklengs. Og så plutselig løper han sidelengs. Så forlengs med høye knær. Så baklengs igjen. Så sidelengs i tre minutter med ansiktet sitt under en meter fra meg, mens han nistirrer. Jeg bruker mye tid om dagen på å jobbe med meg selv. Finne roen kan du si. Dette hjelper ikke! Jeg kan love at det er veldig sjelden jeg har lyst å dytte albuen min inn i kjeften på et annet menneske, men dette - det er en av de gangene!

Ahhh... trening gir slik sinnsro!

Deilige lørdag

Det er noe spesielt med en lørdag sent i april når solen skinner og varmen kommer krypende. Det er fortsatt kaldt i skyggen, men i dag ble jeg faktisk solbrent. Har tilbrakt noen timer på terrassen til mamma og pappa med solen brennende ned på nesen, hvitvin i glasset og fuglesang og barnelatter i ørene. Lille M og Store M elsker å leke i putekassen til Momo og Bestefar og i dag tror jeg jaggu de holdt på en time. Og så en time med å kle seg ut. Resten av tiden brukte de på is-spising, blåse såpebobler og balansere på gjerde. Slik lager man gode minner i barnesinn!! Flinke til det foreldrene mine :-) I dag har de laget et godt minne hos meg også. En liten minne juvel. ♥

If 

IF you can keep your head when all about you
Are losing theirs and blaming it on you,
If you can trust yourself when all men doubt you,
But make allowance for their doubting too;
If you can wait and not be tired by waiting,
Or being lied about, don’t deal in lies,
Or being hated, don’t give way to hating,
And yet don’t look too good, nor talk too wise: 

If you can dream – and not make dreams your master;
If you can think – and not make thoughts your aim;
If you can meet with Triumph and Disaster
And treat those two impostors just the same;
If you can bear to hear the truth you’ve spoken
Twisted by knaves to make a trap for fools,
Or watch the things you gave your life to, broken,
And stoop and build ‘em up with worn-out tools:

If you can make one heap of all your winnings
And risk it on one turn of pitch-and-toss,
And lose, and start again at your beginnings
And never breathe a word about your loss;
If you can force your heart and nerve and sinew
To serve your turn long after they are gone,
And so hold on when there is nothing in you
Except the Will which says to them: ‘Hold on!’ 

If you can talk with crowds and keep your virtue,
‘ Or walk with Kings – nor lose the common touch,
if neither foes nor loving friends can hurt you,
If all men count with you, but none too much;
If you can fill the unforgiving minute
With sixty seconds’ worth of distance run,
Yours is the Earth and everything that’s in it,
And – which is more – you’ll be a Man, my son! 

Rudyard Kipling

Grått

Når dagen er så grå som i dag. Nei, da får man jaggu gå ut og kjøpe seg litt farger. :-)

Og slik ble en regntung torsdags ettermiddag ganske fargerik allikevel. Store barn, små gleder.

En tid full av løfter

Det er kommet knopper på kirsebærtrærne i borettslaget. Den lille bjørka på tunet har bittesmå, lysegrønne blader.  Og selv om vinden tidevis river i grenene og himmelen veksler mellom stålgrå og lyseblå, så ligger det et løfte om en kommende sommer i luften. Jeg elsker denne tiden på året. April er deilig!! Man har hele den fine sommeren foran seg. Det er som om hele verden hvisker "Snart...snart...". Innimellom kan man ta av seg jakke og gå i t-skjorte for i neste øyeblikk ønske at ikke stillongsen lå igjen hjemme. Været er ustabilt vekslenede mellom varmt og kaldt, vind, regn og sol. Dette er den tiden på året man som oftest opplever solregn. Og dermed også fantastiske forhold for regnbuer. Jeg så faktisk en i går. Med våren kommer regnbuene. Og med våren våkner naturen som igjen bringer med seg fargene.
Jeg føler jeg våkner til liv igjen! Så  nå skal jeg ut og titte på skyene og gresset som spirer. Og kanskje til og med plukke meg noen hvitveis. Og bare nyyyte våren.

Å starte en blogg - å kaste seg ut i noe nytt

Ok. Here goes. Jeg har funnet ut at en av de tingene i livet som gjør meg lykkelig er å lære meg å beherske nye ting. En annen ting som gjør meg lykkelig er å klare å skrive noe bra. Denne bloggen er dermed et forsøk på å berike mitt eget liv.
Du kjenner den følelsen i magen når du skal ut på noe nytt og ukjent? Sommerfugler. Nervøs sitring. Urolig energi. Den følelsen ligger det mye fremdrift i . Så lenge man ikke begrenser seg selv, men heller lar den tvinge deg frem.
Det er det jeg vil. Stå på kanten av det ukjente og kaste meg ut i det mens sommerfuglene danser i magen. Hvis jeg kan leve livet mitt slik, i hvertfall inniblandt, for en spennende reise livet da blir! Og det trenger ikke være stort heller. For eksempel kan det være noe så enkelt som å starte en blogg.

So here goes:

Velkommen med på reisen!