Alabama (fredag 29.juni) - Hvor mange mange stater kan man være innom på en dag...?

Det gikk greit å stå opp og komme oss avgårde på tross av at vi fortsatt ikke fikk kaffetrakteren til å virke og frøkna hadde stilt vekkingen sin feil. Vi var ute av døra til planlagt tid. Stålkontroll heter det. Og vi hadde tenkt til å ta metroen evt en taxi hvis vi så en, men som "bestilt" sto sjåføren som jobbet for hotellet utenfor og lurte på om han skulle kjøre oss. Vi har flaks sånn!

 Ut-/inngang til det nydelige hotellet vårt i DC

På Union Station ble det tid til å kjøpe kaffe og frukt til frokost og så fant vi ut av hvor toget skulle gå fra før vi satte oss ned for å spise frokosten. Det ble en kort togtur ut til Baltimore hvor vi byttet til shuttlebuss som skulle ta oss til flyplassen. Alt på flyplassen gikk knirkefritt og vi rakk til og med å kjøpe med oss Lady Godiva sjokolade til onkel og tante. En times flytur til Charlotte i North Carolina hvor vi byttet til et bittebittelite fly som tok oss til Mobile i Alabama. Vi kom litt tidlig så vi måtte vente på onkel og tante i ti minutter, men det var utrolig koselig å se dem når de kom.

Vi fikk et rom, eller leilighet egentlig, over garasjen. Hvert vårt soverom, og et bad og kjøkken. Vi ble servert en deilig middag, hjortestek med søtpoteter. Etter middag ble vi sittende en stund og skravle og og drikke kaffe før onkel spurte om vi hadde lyst til å reise en tur til New Orleans. Og det hadde vi selvfølgelig!

Det ble en spennende biltur gjennom Alabama, Mississippi og Louisiana. Onkel og tante tok oss først med på en liten kafe (Cafe Du Monde) hvor de solgte franske smulteringer (uten hull, dynket i melis) som het Beigenetts. Det var alt de solgte der. Vel, i tillegg til drikkevarer. De var veldig gode, men veldig mektige.

Nammis!! 

Etterpå gikk vi opp på et utsiktspunkt ved elven hvor vi satt oss på en benk og tittet utover en stund.

 Frøkna foran Mississippi

Etter å ha sittet på benken og fått kjølt oss litt ned i den deilige brisen, tok onkel og tante oss med på en guidet tur i hest og kjerre gjennom det franske kvarteret. Fantastisk.

Jackson Square i New Orleans

 USA's eldste pub

Det tok ca 45 minutter og da vi var ferdige gikk vi oppover og nedover gatene en stund inntil vi kom til en plass som het "The Preservation Hall". Det var et lite hull i veggen kan man si, men musikken vi fikk høre var helt utrolig! Tror bandet het "Leroy Jones and the Jazzmasters".

 Preservation Hall

Det var så varmt der inne at tilslutt så hadde jeg svettet ut kjolen min fullstendig og Frøkna så ut som hun var i ferd med å besvime. Var godt å reise seg fra trebenken og gå ut når bandet var ferdige, selvom musikken var så fantastisk at jeg gjerne skulle ha hørt mer. Det var en lang to timers tur tilbake, men jeg duppet av i baksetet så det føltes ikke like langt som det var. Halv to var vi tilbake i sengene våre i Irvington.