Iiik hos frisøren

Har akkurat kommet hjem fra frisøren med to nyklipte jenter. Tanken var at eldstejenta og jeg skulle klippe oss i dag. Jeg har ikke klippet meg siden april i fjor og nå var håret så slitt at uansett hva jeg gjorde med det følte jeg meg sjuskete og ustelt. På tide å gjøre noe med det med andre ord. Sjuåringen har mast en stund om å få lov til og klippe seg. Hun ville klippe ganske mye og det tør ikke jeg ta ansvar for. Tupper er greit, det fikser jeg, men når hårmengden skal halveres... Nei, da kaller vi inn profesjonelle. 

Halvveis i klippingen dukket mannen og minstejenta opp. Fireåringen var dødelig fornærmet. Hun ville også klippe seg. De hadde heldigvis en ledig time. Da hun var ferdig klippet hoppet hun ned av stolen og kom bort til meg. Hun dro meg i ermet og ville hviske meg noe. "Mamma, jeg vil ha det enda kortere!" Jeg forklarte henne at da kunne hun ikke si at hun var fornøyd når frisøren spurte om det var greit. Opp igjen i stolen og en ny runde med klipp.

Så nå sitter vi her da, alle sammen lovlig korte på håret om jeg får si det. Minstejenta har bare en centimeter igjen på hodet. Eldstejenta har skulderkort. Og jeg har ti centimeter mindre enn i dag morges. (Vet at de måtte ta det som var slitt, men føler meg allikevel litt naken.)

Nå håper jeg bare at begge jentene er like fornøyde etter å ha vært en tur ute i verden i morgen!