Å velge følelsen

Jeg har tenkt en del på dette med valg og hvor lang rekkevidde det har. Jeg er bevisst på at alt er et valg og eier alle mine handlinger fullt og helt, både de gode og de dårlige. Det gir mye styrke kjenner jeg. Det å ikke måtte finne ut hvem sin feil det er for at livet mitt ikke fungerer på dårlige dager. For det er alltid min feil. Det høres kanskje ille ut, men la meg forklare.

Jeg sier ikke at det min feil når banen er forsinka eller noen stjeler noe som tilhører meg eller en person ikke helt klarer å se at det de sier gjør vondt for meg å motta. Og at en person velger å være drittsekk er ikke min feil.

Styrken ligger i at jeg eier et valg: Hvor mye kraft velger jeg å gi disse tingene? Skal jeg gå og gnage på det som har skjedd resten av dagen, uka, måneden eller skal jeg se det for det det er - noe utenfor meg - og la det gå?

 Det er ikke enkelt å la det gå, men når man klarer det er det veldig tilfredstillende og den dårlige dagen "in the making" snur og blir noe helt annet.

Det at jeg eier mine reaksjoner, mine følelser og mine tanker. Og det å lære seg til å være herre over de, ja det gir styrke det! Om du velger å være sur, ja da er det ditt valg og jeg trenger ikke la meg trekkes ned i din sump. Den er din og den skal du få ha alene. Om du er usikker og sier sårende ting på grunn av det, så skal jeg se det for det det er, dine følelser, ikke mine, og la deg få eie de selv. Ikke putte de i min ryggsekk.

Jeg er ikke wonderwoman og klarer ikke dette hele tiden, men jeg klarer å forsøke og da er jeg i hvert fall halveis.