Jeg la i helgen ut et bilde av en svært definert mage på Facebook. En mage jeg synes er vakker. En mage som gir meg lyst til å trene. En slik mage jeg faktisk er i ferd med å trene frem selv. Her er bildet:
Dette er målet mitt.
Jeg ble litt paff da jeg fikk som kommentar på bildet: "Dette bildet viser en kvinnekropp uten underhudsfett. Unaturlig, usunt over lengre perioder og ikke et godt forbilde"
Mest ble jeg paff over min egen reaksjon. Det var den "ikke et godt forbilde" jeg reagerte på.
Hvorfor er en bilde av en veltrent mage ikke et godt forbilde? Nå er jeg nesten der selv at magen min er definert. Gjør det meg til et dårlig forbilde for jentene mine? Det satte i gang masse tanker og ikke minst følelser. Og jeg undret meg over om det var sånn at noen kunne bli støtt av bilde av en veltrent kroppsdel.
Jeg skrev dette tilbake og deler av svaret jeg da fikk var slik:
"... Er det ikke litt synd at nok en gang skal forbilder for kvinner være guttekropp? Gutter får raskere og synligere resultater pga nettopp dette med underhudsfett. Tidligere var idealet i de glossy magasinene å være anorektisk tynne og uten former, nå skal er det "in" med muskler på jenter. Det synes jeg er knall! Det jeg reagerer på er at reklamen bugner over av kvinner med svært definerte muskler, og det krever nok en gang at jenter må sulte seg eller leve på svært krevende dietter."
Personen som skrev dette er en person jeg liker veldig godt og det har ikke endret seg. Hun har også lov til å ha sine meninger og det er viktig å passe på hva slags forbilder vi setter for generasjonen som vokser opp nå. Og det er ikke første gangen jeg har hørt noen si dette. Bare første gangen i min nære krets. Og til meg.
Men jeg svarte ikke på det. Jeg synes det hele blir vanskelig. For min kropp er i ferd med å endres. Jeg er i ferd med å bli veltrent. Få definerte muskler. Ja, det ligger egen innsats bak. Mye også. Men ikke et øyeblikk har jeg sultet meg. Jeg har spist ren og sunn mat og har ikke vært sulten et minutt. Jeg spiser fire måltider hver dag, i tillegg spiser jeg etter trening. Og jeg har trent. Masse. Men ikke et sekund har det vært noe annet enn vært lystbetont. Jeg blir glad, sterk og full av energi av å trene.
Og nå lurer jeg på to ting:
1. Blir jeg mindre kvinne nå som musklene mine blir definerte? Hvis jeg skulle legge ut et bilde av meg selv vil folk tenke "For en guttekropp!"? Skal jeg skamme meg nå?
og
2. Hva hvis jeg hadde lagt ut et bilde av en smålubben dame i bikini? Eller hva hvis jeg var den smålubne damen i bikini? For etter det jeg har observert, så er det der alle godordene kommer. Da skal man være stolt av kroppen sin. Vær trygg på seg selv som kvinne og sine kvinnelige former. Så det er det gode forbilde?
Er det greit å drikke cola og spise bolle hver dag, men ikke greit når hovedvekten av kostholdet er kjøtt, fisk og grønnsaker?
Når er jeg det beste forbilde?
Hvorfor må kropper alltid settes opp i mot hverandre? Er jeg som småtjukk et dårlig forbilde for barnet mitt, i forhold til deg som er veltrent? Jeg trener jeg også. Gir barnet mitt sunn mat. Prøver å være sunn selv, men har problemer med å slanke meg.
SvarSlettSkjønner ikke hvorfor min kropp skal trykkes ned, for å hevde din. Og nei. Man hylles ikke som tjukk. For noe tull. Det et sånt normalvektige har fått for seg. Man diskrimineres og behandles "annerledes". Håper du finner trøst i det.
Ekstremt er ekstremt og usunt i lengden, enten man er tynn uten muskler, tynn med muskler, eller tjukk for den sakens skyld.
Beklager om du oppfatter at jeg forsøker å "trykke ned din kropp for å hevde min" som du sier. Absolutt ikke min intensjon. Jeg synes det vanskelig at det skal være så forbudt å ha muskler. At å jobbe for det er ansett som lite kvinnelig og at det å trene mer enn tre ganger i uka er ansett som usunt.
SvarSlettOg nei - jeg er ikke en type person som finner trøst i at andre føler at de har det verre enn meg. For et slemt menneske jeg hadde vært da. Men det er heller ikke særlig ålreit av deg å antyde at jeg er denne slags person.
Skjønner du er sint. Og jeg beklager. Men dette handlet ikke om deg. Vet ikke hvem du er. Dette handlet om mine følelser. Ikke dine.
Seriøst?? Holder du på å få en sånn mage ? Gosj, det vil jeg også ha ( riktignok har jeg en hemmelig drøm om bare plutselig å våkne med den en morgen uten å ha gjort noe for det ... men det er latskapen som drømmer ) . En sånn mage er kjempefint , både på kvinner og menn . Ja, jeg syns nemlig ikke at dette er en typisk maskulin mage. Det er en trent mage. En mage som vitner om ett menneske som ønsker å ta vare på kroppen sin og som ikke bruker kroppen sin som en søppelfylling for alt av godteri og potetgull som kun gir en kortvarig "rus". De fleste skjønner også at dette ikke er magen til en som sulter seg, vi har vel alle sett nok anoreksibilder til å se forskjellen på avmagrede mager og trente mager. Man får ikke bygget spessielt mye muskler hvis man konstant lever på sultedødens rand. Hvorfor skal det være ansett som feminint å ha litt ekstra valk her og der , eller en skikkelig sigen kropp som vitner om at man har glemt seg selv helt etter at man fikk barn. Jeg har hørt mødre som sier at de har jo barn, så det er ikke å forvente at kroppen skal være noe annet enn slapp og småfeit. Selv har jeg 4 unger og gikk opp 30 kg i svangerskapene. Men for meg så hadde det vært helt uaktuellt å ikke gått de kiloene ned igjen mellom hvert barn. Hvordan skulle jeg blitt til slutt da ? 120 kg overvekt ? Det er lov å ta grep, det er lov å ta vare på seg selv. Det er lov å innrømme overfor seg selv at man er misfornøyd med kroppen og så gjøre noe med det for så å være stolt av resultatet. Det mystiske er at de som hevder at de er såååå fornøyd med sin egen kropp og de ekstra valkene sine og som gir strekkmerkene kjælenavn , det er de samme som blir drit-sure når noen f.eks viser bilde av sin supertrente mage . Da blir de så provoserte og kommer med kommentarer om at da er man dårlig forbilde, så stikker det litt ekstra hos oss som har barn. Kanskje vi skulle være superfornøyd med oss selv vi også ?? Settle for less liksom? Bite tenna sammen og gjenta at jeg er kjempefornøyd med de 10 ekstra kiloene som får meg til å se gravid ut i bikini. Når ungene blir spurt om de skal få en liten bror eller søster så skal man smile blitt og leke med valken og forkynne at , "neida, jeg er ikke gravid , jeg har bare tatt vare på denne valken fordi jeg er så fornøyd med den. Den får meg til å føle meg skikkelig stolt!! " . Det er helt greit hvis man faktisk er kjempefornøyd eller ikke bryr seg. Men når man da går i vranglås og kommer med sure oppgulp hvis noen har klart å trene magen flat da er du ikke stolt av kroppen din, da har du ett mindreverdighetskompleks. Og da er det på tide å jobbe med seg selv , enten med å akseptere at du ikke gidder jobbe for å endre kroppen og ta til takke med den slik den er , eller så får du jobbe mot ett mål om å forbedre deg selv. Å ha en slank eller veltrent kropp er ikke nødvendigvis en spisevegring eller en kroppsfiksering. Desuten hvis man sørger for å ikke ha noen kilo for mye og holder seg i form så får man mer energi, man orker mer , og man blir en bedre og mer energisk mamma. Jeg vil også tilføye at man faktisk er ett bedre forbilde hvis man unner andre suksess !
SvarSlettSå fantastisk! For en gave du ga meg nå! På en vips fjerna du all gørra i hodet mitt. Takk kjære, snille du. Det er ikke galt å være stolt av det man har jobbet for. Og du setter ting så fantastisk i perspektiv. Fikk meg en god latter og andre folks grums er nå ryddet ut av hodet mitt. Takker og bukker søta!
SvarSlettHei igjen! :-)
SvarSlettDet å ha svært lav fettprosent og minimalt med underhudsfett er ikke sunt over lengre perioder, spesielt for kvinner. Det var dette jeg kommenterte, ikke noe annet. Styrketrening og et variert og sunt kosthold er selvfølgelig kjempelurt,og hvem ønsker ikke en sterk og fast kropp!
Vennlig hilsen Tove
PS. Har ikke lest her inne før. Fin blogg.
:-)