Nå går det oppover igjen

Jeg ble denne ukene slått ut med tannpine. Nå har jeg det bedre. Har fortsatt litt vondt og er ganske hoven, men det er lys i enden av tunnelen. Tusen takk til alle som sendte meg gode tanker og ønsket meg god bedring. Og tusen takk til alle som sendte meg private meldinger på facebook. Mange gode råd. Og noen som ikke var for meg.

Det var spesielt en jeg bet meg merke til. Vedkommende sa at det kanskje var på tide at jeg lot stemmen min bli hørt og at jeg ble flinkere til å si ifra hvis jeg følte meg urettferdig behandlet. (God bedring til deg også, forresten. Håper virkelig det går bedre med deg nå♥) Grunnen til at jeg bet meg merke i det, er ikke fordi det stemmer. Jeg er veldig åpen og direkte og har absolutt ingen problemer med å si ifra. Jeg har lært meg til å være ærlig om hvordan jeg har det og hva jeg synes.

Men jeg ble dratt mot den alternative måten å se ting på, at kropp og psyke henger tett sammen og at det kanskje kunne være flere grunner til tannpine. En måte å se det på var jo det som vedkommende sa. Jeg må være flink til å si ifra. En annen ting jeg har hørt er at det sies at tennene henger sammen med bakside skuldre. Der har jeg hatt ett et veldig stort problem, men det har jeg trent og behandlet bort. Så leste jeg noe et familiemedlem hadde sagt. Om at i drømmetydning er tenner et symbol for styrke. Og den satt gitt! Ikke fysisk vel og merke. Jeg er sterkere og kan løfte tyngre enn jeg har kunnet på lenge, men følelsesmessig har jeg vært ganske sårbar i det siste.

Jeg vet det er mange ting som gjør at det føles slik. Jeg - asfalt og storbyjenta - skal flytte på landet.  Jentene mine gruer seg til å gi slipp på alt de kjenner og det er jeg som skal hjelpe de i overgangen. Kontrakten min begynner å nærme seg slutten igjen. Mannen min står midt i et jobb bytte. Og pappa, som alltid har vært mitt ubevisste sikkerhetsnett, er borte. Det kjennes ut som jeg vakler litt uten å ha noe å lene meg på og jeg lurer på om jeg er sterk nok. Inni meg.

Men selv om jeg er ganske så alternativ av meg, så tror jeg ikke tannproblemet mitt kommer av at jeg føler meg sårbar. Men jeg synes det er litt moro at slike tankespinn fører til at jeg ser meg selv litt bedre. Ser man hva problemet er, så er det lettere å gjøre noe med det også.

Og i dag gjør jeg noe med det. Litt positivt påfyll. Det vil nok hjelpe. Litt champisfyll her hjemme med gode venninner. Mens verdens beste mamma er barnevakt. Det skal bli godt. Tror ikke jeg føler meg sterkere i morgen. Men helt sikkert gladere!

Bilde fra Pinterest

Godt å ha familie å støtte seg på når verden er urettferdig

That would be great

Obey the Hypnocat

Glow worm

I wish I was a glow worm, 

A glow worm's never glum. 

'Cos how can you be grumpy 

When the sun shines out your bum

 

 

All hell broke loose

Nå har det sanne helvete brutt løs. I munnen min! Jeg begynte å merke litt ubehag på fredag som ble til vondt på lørdag som ble til smertehelvete på søndag. 

Fikk en akuttime hos tannlegen i dag, men hun fikk ikke gjort så mye egentlig. Har betennelse i hele kjeven, så hun aner ikke hvilken tann det er som lager problemer. Det betyr hestekur med antibiotika og sterke smertestillende inntil antibiotikaen virker. 

Dro tilbake på jobb etter å ha vært hos tannlegen. Godt å ha noe vettugt å drive med tenkte jeg. Ikke NATOs lureste avgjørelse det der... Nå er jeg helt slått ut. Kan ha noe å gjøre med at jeg bare har spist en salat med skinke til frokost og en boks cottage cheese med syltetøy til lunsj. Fikk en velsignet sjokoladebit av sjefen, men that's it. Klarte ikke middag og ligger nå på sofaen og synes synd på meg selv. 

Hva i alle dager gjør man for å få betennelse til å gå ned? Bortsett fra å kutte ut hvete og sukker?

For the love of all things chocolate - fix me please!!!

Dette er et bilde av hva som skjer i munnen min akkurat nå.... (someone say firestorm?)

Ikke la det stoppe deg

I dag fikk jeg endelig rotet meg tilbake på gymmen. Og så var det stengt. Sto flere oppgitte sjeler utenfor døren. Tydeligvis en som forsov seg i dag. Gadd ikke stå der. Dro hjem og gjorde husarbeid i stedet.

 Egentlig skulle dette være siste uke på Fat Attack, men livet kom litt i veien gitt. Så jeg tar en uke til. Har ikke fått trent en eneste gang, og uten trening - ingen fremgang. Jeg har tidligere slanket meg tynn, men i dårlig form. Jeg har også trent meg i knallform, men fortsatt hatt det ekstra fettlaget som gjør at buksene sitter dårlig. Denne gangen - it's all different!! Å trene samtidig som du har kostholdet på plass, det er beinhardt for viljestyrken, men jaggu gir det resultater. :-)

De aller fleste av vennene min trener ikke. Ikke rart egentlig. Jeg var en gang en av de. Og jeg satt i dag og tenkte på hva det var som stoppet meg. Faktisk var en av tingene den ubehagelige følelsen av å gå inn på gymmen. Jeg tenkte at alle ville se på meg. At alle de flinke menneskene ville se på meg å tenke tanker som.... Jeg vet egentlig ikke hva. Jeg bare følte meg aaaalt for synlig. Så her er tre tips for hvordan man klarer å komme seg på gymmen:

1. De første gangene gjør du lurt i å dra på tidspunkt hvor det ikke er helt fullt. Når det er stille og rolig og lite folk og de aller største ruslebiffene fortsatt er hjemme, føles det lettere og man blir litt mer veltilpass.

2. De aller fleste sentre tilbyr en prøvetime med instruktør. Hvis du får en proff til å hjelpe deg med et opplegg vil sommerfuglene forsvinne fordi du vet hva du gjør. Og ikke minst, alt det som så ut som torturredskaper tidligere vil nå ble fornuftige treningsredskaper. Har ikke ditt senter dette tilbudet så invester i en PT. Og har de ikke dette heller, så allier deg med en venne eller venninne - strenght in numbers.

3. Ha en plan. Fail to plan is plan to fail. Ikke gå på gymmen og tenk at du bare skal trene. Vit hva du skal trene og hvor lenge. Dette gjør deg tryggere. Og ikke minst, så blir treningen 99% mer effektiv.

Nå er det på å få rompa opp av sofaen og ut å trene!! Og husk, når du er på gymmen og du ser en ny sjel som ser litt utilpass ut, send et smil. :-)

Best dream ever

Akkurat

Recap

Påsken er over og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal oppsummere den siste tiden. Påsken var fin den, men ble syk. Kjente da jeg pakke for å skulle dra til Sunnmøre. Litt halsvondt, sår hud, sliten. Og da vi kom frem fikk jeg feber. Slitsomt å være syk når man er på besøk. Endte med at jeg sov et helt døgn. Så ble jeg frisk. Rakk en dag med ferie før vi dro hjem.

Nå er barna syke. Og det har jeg ikke tid til! Men må ta meg tid. Sånn er det bare.