Nå går det oppover igjen

Jeg ble denne ukene slått ut med tannpine. Nå har jeg det bedre. Har fortsatt litt vondt og er ganske hoven, men det er lys i enden av tunnelen. Tusen takk til alle som sendte meg gode tanker og ønsket meg god bedring. Og tusen takk til alle som sendte meg private meldinger på facebook. Mange gode råd. Og noen som ikke var for meg.

Det var spesielt en jeg bet meg merke til. Vedkommende sa at det kanskje var på tide at jeg lot stemmen min bli hørt og at jeg ble flinkere til å si ifra hvis jeg følte meg urettferdig behandlet. (God bedring til deg også, forresten. Håper virkelig det går bedre med deg nå♥) Grunnen til at jeg bet meg merke i det, er ikke fordi det stemmer. Jeg er veldig åpen og direkte og har absolutt ingen problemer med å si ifra. Jeg har lært meg til å være ærlig om hvordan jeg har det og hva jeg synes.

Men jeg ble dratt mot den alternative måten å se ting på, at kropp og psyke henger tett sammen og at det kanskje kunne være flere grunner til tannpine. En måte å se det på var jo det som vedkommende sa. Jeg må være flink til å si ifra. En annen ting jeg har hørt er at det sies at tennene henger sammen med bakside skuldre. Der har jeg hatt ett et veldig stort problem, men det har jeg trent og behandlet bort. Så leste jeg noe et familiemedlem hadde sagt. Om at i drømmetydning er tenner et symbol for styrke. Og den satt gitt! Ikke fysisk vel og merke. Jeg er sterkere og kan løfte tyngre enn jeg har kunnet på lenge, men følelsesmessig har jeg vært ganske sårbar i det siste.

Jeg vet det er mange ting som gjør at det føles slik. Jeg - asfalt og storbyjenta - skal flytte på landet.  Jentene mine gruer seg til å gi slipp på alt de kjenner og det er jeg som skal hjelpe de i overgangen. Kontrakten min begynner å nærme seg slutten igjen. Mannen min står midt i et jobb bytte. Og pappa, som alltid har vært mitt ubevisste sikkerhetsnett, er borte. Det kjennes ut som jeg vakler litt uten å ha noe å lene meg på og jeg lurer på om jeg er sterk nok. Inni meg.

Men selv om jeg er ganske så alternativ av meg, så tror jeg ikke tannproblemet mitt kommer av at jeg føler meg sårbar. Men jeg synes det er litt moro at slike tankespinn fører til at jeg ser meg selv litt bedre. Ser man hva problemet er, så er det lettere å gjøre noe med det også.

Og i dag gjør jeg noe med det. Litt positivt påfyll. Det vil nok hjelpe. Litt champisfyll her hjemme med gode venninner. Mens verdens beste mamma er barnevakt. Det skal bli godt. Tror ikke jeg føler meg sterkere i morgen. Men helt sikkert gladere!

Bilde fra Pinterest