Jeg - en tidsoptimist

I forrige A-magasinet var den påtroppende redaktøren Lillian Vambheim intervjuet. Hun brukte et uttrykk som gjorde at jeg nikket så gjenkjennende at jeg nesten pådro meg whiplash. Tidsoptimist. Jada! Alle vet at døgnet har 24 timer. Allikevel oppførerer jeg meg som om det har 30. Hver dag. Og som en gullfisk blir jeg like overrasket over at jeg ikke rekker alt. Hver dag. 

Inni mellom må jeg skrive lister over alt jeg har gjort, i stedet for alt jeg har tenkt til gjøre, bare slik at jeg skal se hvor mye jeg faktisk klarer å gjøre i løpet av en dag. Hvis ikke så går jeg rundt og tror at jeg aldri gjør noen ting. 

det hender jeg lurer litt på hva jeg gjorde med tiden min før? Da jeg var singel, uten barn og bodde hjemme hos mor? Jeg hadde hav av tid som jeg brukte til... ingenting? 

Selv om jeg innimellom gjør det litt vanskelig for meg selv (som når klokka nærmer seg ti på kvelden og jeg fortsatt ikke har fått gjort mer en halvparten av det jeg hadde planlagt den dagen), så liker jeg livet mitt bedre nå. Det er litt "Hu hei hvor det går" rett som det er , men jaggu har jeg fremdrift i livet også! Og morsomme dager. Fulle av opplevelser. Og energi.

Så det er med glede jeg innrømmer det: Jeg - en tidsoptimist.