Translate

fredag 11. mai 2012

OMG!

I går vant jeg en konkurranse på Facebook, siden til Janne fra "Jannes Tapas og Søte Saker". 
Så i dag fikk jeg overlevert NATOs mest smakfyllte opplevelse


Det var jaggu så godt at det falt en tåre! Kan anbefale henne på det sterkeste. Dette er dama som kan sine saker!! Det ble noen glade kolleger på jobb og i kveld skal mor, far, unger og svigermor ha kalorifest :-)


GOD HELG!!

onsdag 9. mai 2012


 Mitt ønske er:

Måtte du ha nok GLEDE til å skape deg skjønnhet, nok UTFORDRINGER til å gjøre deg sterk, nok SORG for å gjøre deg empatisk og nok HÅP til å gjøre deg lykkelig.

tirsdag 8. mai 2012

Stressmestring

Denne fant jeg på nett i går.
Stressmestring er noe som opptar meg veldig om dagen, så derfor vil jeg dele den her:


En lærer holdt en forelesning om stressmestring da han hevet et glass vann og spurte, «Hvor tungt er dette glasset med vann?»
Forskjellige svar ble foreslått av studentene, alt fra 50 g til 1 kg. Læreren svarte: «Den absolutte vekten spiller ingen rolle. Det kommer an på hvor lenge du prøver å holde det.»
«Hvis jeg holder det i et minutt,  er det ikke noe problem. Hvis jeg holder det i en time, vil jeg verke godt  i armen. Hvis jeg prøver å holde det hele dagen, blir du til slutt nødt til å ringe en ambulanse. Vekta er hele tiden den samme, men jo lenger jeg holder det dess tyngre blir det.»
Han fortsatte: «Og sånn er det også med stressmestring. Hvis vi bærer rundt på problemene våre hele tiden, så blir byrdene så tunge å bære at vi ikke vil makte de til slutt.  På samme måte som med vannglasset så må du sette fra deg problemene, klarne hodet og hvile iblant. Vi må lære å gi slipp på de utfordringene vi har, og ikke klamre oss fast til de hele tiden.  Når du har fått hvile, kan du igjen fortsette med utfordringene.
Så,  når du kommer hjem i kveld. så legg tankene om alle dine problemer fra deg en stund. Ikke ta de med deg til sengs. Du kan plukke dem opp igjen i morgen. Uansett hvilke byrder du bærer på nå, så skriv dem ned eller snakk med en venn om dem. Det vil letne på trykket.
Slapp av, plukk dem opp senere etter at du har hvilt. Livet er kort. Nyt det.»


Deretter ga han studentene noen tips til hvordan de kunne forholde seg til  livet:


Aksepter at du noen dager er duen, og at du andre dager er statuen.
Sørg for at ordene dine alltid er myke og søte, bare i tilfelle du blir nødt til å svelge dem.
Kjør forsiktig. Det er ikke bare biler som kan tilbakekalles av produsenten.
Hvis du ikke kan være snill, så vær ihvertfall anstendig nok til å være vag.
Hvis du låner noen 100 kroner og aldri ser den personen igjen, så var det antagelig verdt det.
Det kan være at ditt eneste mål i livet er å rett og slett tjene som en advarsel for andre.
Kjøp aldri en bil du ikke greier å dytte.
Ingen bryr seg om du ikke kan danse. Bare reis deg og dans.
Den andre musen får osten.
Bursdager er sunt. Jo flere du har, jo lengre lever du.
I verden er du bare noen, men for noen er du hele verden.
En virkelig lykkelig person er en som kan nyte naturen på veien når han må ta en omvei.

Kilde: Ukjent

mandag 7. mai 2012

Å leve i nuet

Yesterday is history. Tomorrow is a mystery. Today is a gift.
That is why we call it the present.

Nået er en gave. Det er en fin tanke. Hver ny dag ligger som en gave ved fotenden av sengen din hver morgen. Bare å sette igang og pakke opp. Når du legger deg om kvelden kan du kanskje ha følt at akkurat denne dagen var ikke helt din størrelse, eller kanskje den ikke var helt din farge, men det fine er da at det ikke betyr noe lenger.

Yesterday is history. Tomorrow is a mystery. Det eneste du eier fullt og helt er her og nå. Veldig enkelt. Og samtidig veldig vanskelig. For det er ikke alltid så enkelt å ikke ha tankene i fortiden på gamle følelser eller minner som gnager. Eller i planlegging og bekymringer for dagene som kommer. Og det er greit det.

Det er viktig å minnes, å bære minnearven sin med seg, for fortiden er den som har gjort deg til den du er. Men du kan ikke bo i den hvert sekund av dagen, for da lever du ikke fullt og helt.

Like usunt er det å konsekvent å bo i morgendagens bekymringer. Noe må man være der. Man må planlegge middager, tannlegetimer, foreldresamtaler, jobbintervjuer og ferier. Men når det er gjort må man tilbake til her og nå. Vente med tannlegetimen til man faktisk er der. I stedet for 200 ganger tenke igjennom hvordan det kommer til å bli.

Bruk energien på å være her. Være nå. 
Puste. 
Være.

"To be or not to be, that is the question"




søndag 6. mai 2012

Medisin for alt

Jeg har funnet frem treningsskoene og skiftet til treningstøy for femte gang denne uken og er straks på vei ut døra. Jeg har funnet ut at hvis man holder på med en sunn livstil, det vil si trening og sunn mat i en måneds tid, så føles det ikke som en jobb lenger. Det blir til at jeg trenger det. Savner det hvis det går for lang tid. Jeg kjenner at energien kommer krypende. Og jeg blir glad. Når jeg trener. Og kutter ut hvete og sukker.










Så sett i gang. Det tar 28 dager å endre en vane.

lørdag 5. mai 2012

Sånn kan det gå

Er ikke ofte jeg er ute på vift. I hvertfall ikke nå om dagen. Men i går var en av de sjeldne gangene. Veldig koselig kveld. Vi hadde egentlig tenkt til å dra tidlig hjem ettersom hun jeg var ute med skulle i konfirmasjon i dag. (Stakkars menneske - jeg føler med deg i dag!) Men det ble ikke så veldig tidlig. Midt i en dyp samtale (om bukser tror jeg) så ser min kompanjong på klokka og ut ifra hvor langt opp i panna øyenbrynene hennes spratt, så forsto jeg at det var sent. "Neimen, er klokka to!?" Ingen av oss forsto hvordan det hadde skjedd. Skravla hadde gått i et steike kjør. Ikke så mye at vi ikke fikk i oss drikkevarene, men allikevel nok til å gi en opphøyet stemning, som det heter. Og det er det beste med å dra ut på byen en fredagskveld som i går. Samtalene blir så intense og man har så enerett på sannheten og når man da er enige om sannheten så kan man jo egentlig der og da rette opp alt som er galt her i verden - for herregud! Man har jo skjønt det lissom!! Fantastisk deilig. Så når du blander inn litt humor og latter oppi det hele. Ja, da blir det helt konge. 

Jeg hadde mine tvil noen timer på morgenkvisten om hvor konge det var, da jeg våknet som en inntørket rosin i senga og alt gjorde vondt, var for lyst, for tørt, illeluktende... Eneste jeg klarte å tenke på var vann. Kaldt vann i glasset og varmt vann i dusjen. Et par smertestillende piller og en time i badekaret senere, så var jeg faktisk overbevist om at det er verdt det. Bare på grunn av samtalene. 

Men neste gang får vi dra tidligere hjem.


fredag 4. mai 2012

Anti-janting

Jeg er kommet til et punkt i livet mitt hvor det ikke lenger betyr så mye hva andre mennesker tror om meg. Det vil si jeg, jeg har det sånn mesteparten av tiden. Innimellom kniper det litt. Da får jeg en sånn: "Huff, hva tenker de om meg nå". Men det betyr jo ingenting. Det eneste som betyr noe er at jeg er ærlig med meg selv og lever etter mine idealer. Når jeg har en sånn lav selvtillitsdag, da hjelper det godt med antijanteloven:

Du er enestående.

Du er mer verdt enn noen kan måle.

Du kan noe som er spesielt for deg.

Du har noe å gi andre.

Du har gjort noe du kan være stolt av.

Du har store ubrukte ressurser.

Du duger til noe.

Du kan godta andre.

Du har evner til å forstå og lære av andre.

Det er noen som er glad i deg.

 Du må huske på det: Alle er unike og vi har alle en oppgave her i verden. Bare vær deg selv!

 

torsdag 3. mai 2012

Litt på snei

I dag klipte jeg luggen. Gikk litt fort. Skulle snart på jobb og greier. Tok litt mer enn jeg hadde tenkt og når jeg så etter, så ble det skjevt. Tok litt til, bare for å rette opp. Tok litt mye, så måtte rette på andre siden. Hadde stått med hevede øyenbryn - virkelig konsentrert. Når jeg da rettet meg opp (hadde stått med ansiktet helt inn i speilet) og senket øyebrynene, så jeg hvor mye jeg hadde tatt. Auda... Og det var fortsatt skjevt. Dobbelt auda... 

Hva gjør man da?

Jo, man tar på seg kjole og knallrød leppestift. Da blir slike småting som skjev, kort lugg helt borte. Alternativet er dyp utringning og høye hæler, men jeg skulle jo på jobb så jeg tenkte at det får bli neste gang.


Jeg vant!

I dag har jeg fått en e-post fra Deichman. Jeg var en av to vinnere i diktkonkurransen de hadde i anledning verdens bokdag 23.april (min bursdag også -what are the odds?!) Ble veldig glad. Og samtidig litt flau. Dikt liksom. Hadde egentlig tenkt til å benytte anledningen til å introdusere min bokgale 6 åring til dikt, men siste dagen før de avsluttet konkurransen satt jeg ved dataen om kvelden og tenkte "What the hell..." Jeg hadde alle diktkladdebøkene jeg skrev  i en gang i tiden liggende i boden i garasjen og orket ikke hente de. Jeg hadde et av diktene mine tilgjengelig på dataen og et husket jeg, så jeg skrev opp begge to så fort som bare det. Og trykket på send. Og angret. Jeg mener, herregud så dårlige de er. Men nå er jeg litt sjokkskada. De er visst ikke dårlige allikevel? Eller kanskje det bare var jeg og en annen som leverte bidrag? Hmm. Får huske å spørre om det når jeg går innom Deichman imorgen og henter premien. Som jeg heller ikke vet hva er.

Setter inn diktene her, så får dere bedømme selv.

Skummelt som bare f*** å gjøre det, men det er derfor jeg bare må! :-)


Poesi i bevegelse

Hun var som poesi i bevegelse

Der hun balanserte

Med fortauet på ene kanten

Og veien på den andre.

En sirkusprinsesse

På line

Over en jublende folkemasse

Tindrende øyne

Glitrende smil

Lykkelig svøpt

I sin egen fantasi

En mors fuktige øyekrok

Når hun ser den lille

Langt borte i den verden

Hun selv ikke kommer inn i

Lenger

Men poesien i bevegelse

Er like tydelig

I begge verdener

Den glitrer som englestøv

Både på line

Og på en fortauskant



Bubbles

Bubbles that burst
A swan that sings
Life is a mystery
Of wonderful things

But when no bubbles come to life
And the swan begins to die
Life has no longer a meaning
And Love will surely die

So keep the bubbles alive in you
And feed the swan in your mind
Then the Love of Life will come to you
With all it's pleasures combined